I går morrest sto det en kurv på bordet ute med påskeegg. Minstemann
i huset var helt vill, og lurte på hvordan den haren viste hvor han bodde.
Ikke nok med det. I kurven var det et kjempestort egg, men det var jo til pappan i huset. Det likte han lite, for det var jo han som skulle få det store.
Vi laget en avtale om av vi skulle ut å se etter harespor, og følge dem for å se etter påskeharen. Da kunne minstemann fortelle påskeharen
at han ville ha et stort egg til neste år.
Han slo seg til ro med den tanken og det var jo heller ikke så ille
når han fikk se i det store egget at det var lite godterier.
Bare voksen brus og peanøtter.
Nå er eggene nesten tom, men de pynter fortsatt opp i stuen.
Haresporene ble vanskelig å følge, fordi det har snødd såååå mye her, men fantasien til de små er det ingen feil med. (Guttungen vet råd)
Så nå skal vi skrive brev til påskeharen og sende det av gårde med spidermann - hundene hans. For de er skikkelige sporhunder.
Så gjenstår det vel bare å se til neste påske om brevet har kommer fram
og om han får et større egg.
Ha en fortsatt fin påske.
Klem fra Hill-Iren